supergirls don't cry

heeeehheheh-ehh... jeg vet, jeg vet, du trenger ikke ROPE det heller da. Jeg er verdens dårligste blogger of all times. Eller nei, vet du, plis ikke kall meg en "blogger". Føler meg så "hihiiiiii-jeg-er-14 år-og-jeg-har-BLÅGG". Yes. Så.. du skjønner? Veit jeg har vært der selv og alt det der, men later som jeg ikke husker det. Å fortrenge ting er en fin egenskap, sånn egentlig. Fornøyd med hodet mitt sånn sett. 

Anyhow, hvordan går det med meg? Jo, takk som spør! Jeg lever faen meg livet (unnskyld banninga)!  Australia er rett og slett fantastisk, og jeg vet at jeg ikke har opplevd halvparten engang enda. Føler meg som en liten unge på Toys 'r' us, har lyst til å se og ta på alt! Kengeruer, delfiner, koalaer, slanger, dingoer, skorpioner, possums, edderkopper (heh, greit, vil ikke ta på de da)..... Får stjerner i øynene bare av å tenke på alt det utrolige jeg har sett her nede på bare 2 måneder. Og ja, seff topper Mr. Koala 1.plassen, mens fru Kengeru ligger på en god 2'er. Elgen hjemme i Norge har ingenting å stille opp med, blir som å se en liten grå mus i forhold. (Jupp, vet jeg kan være hysterisk morsom nå og da, he-he). Men bare så det er klart da, så er jeg i gang med å skrive oppsummering fra den tiden vi har vært her so far. Deler det opp i litt flere deler da vettu, sånn at det blir litt "Se-hva-som-skjer-i-neste-episode!" -spenning mellom hver gang. Hva jeg ikke gjør for leserne mine, hæ? Da er det bare å slippe jubelen løs og begynne å glede seg!

How exciting! Bilder komme ogsså ja, forresten.

DA er det straks (heh, litt over 18 timer..) duket for avreise to the land Down Under! Australia altså, for de som ikke er helt oppdatert på disse nymotens uttrykk nå til dags. (Selv om jeg egentlig har en følelse av at det uttrykket er mye gamlere enn meg). Uansett, tenk at vi drar i morgen! iiih, VILT! Første jeg skal gjøre er å stupe ut i havet, se en haifinne, og komme løpende/hylende opp igjen, FØR den rekker å smake på meg. Lookin' forward to the australian lifestyle <3 Neida, møter sikkert ikke hai. Kanskje.

Mye har i hvertfall skjedd siden sist jeg oppdaterte,- nok en gang - og bare for å fortsette i min kjente stil lar jeg være å fortelle om alt, mye fordi jeg ikke husker spesifikt HVA som har skjedd, bare at det har skjedd veldig mye. Helt sant! Eller, jo, kan fortelle én ting; har fått meg ny personal computer! Oh happiness! Den er liten og fin og hvit og classic og the love of my life. Så nå kan jeg oppdatere alle der hjemme i kalde Norge hver gang jeg ligger på stranda i Australia og slikker sol i 30 varmegrader. DET skal bli digg det! :D 

Men nå må jeg nesten hjelpe min bedre halvdel her og bli ferdig med pakking og papirer og litt siste finish, før vi vender nesen mot Gardemoen og AUSTRALIA! Måtte bare si det en gang til, sorry. hihih

Ah, gleder meg sånn til å møte denne kar'n her!!

Jeg skulle skrive. Blogge. Oppdatere alle der hjemme i bartebyen på hvordan livet i hovedstaden er og ikke er. Ser jo hvordan det gikk. Håper jeg blir litt flinkere når jeg reiser til Australia. Forhåpentligvis litt mer spennende ting å skrive om enn pølsesalg og Narvesensnakk. Om jeg har fått meg venner her spør du? Tja, har jo alltids skrapelodd-kongen! Han begynner vel å nærme seg venne-kategorien for meg snart, skulle jo bare mangle når jeg ser han nesten mer enn kjæresten min. Og det er ikke fordi jeg ser kjæresten min sjeldent, for å ha det klart. I dag for eksempel, kom han tuslende med bæreposen sin (som jeg etter nøye observasjoner de siste 4 månedene har funnet ut at innholder det meste av hans viktigste eiendeler; pornoblader og røyk), ca. en halv time etter at jeg hadde startet på jobb. Vi snakket nemlig om det når jeg var på jobb i går (søndag), hvilket tidspunkt jeg startet i dag (mandag). Og da skulle han komme når jeg begynte, sa han. Fordi jeg bringer ham lykke. Nemlig. Han vinner når jeg er der. Påstår han. At 950 kroner i premieutbetaling ikke er et regnestykke man tjener særlig på når man først har svidd av 3000,- kr på 60 lodd for å skrape fram de pengene, er ikke noe vi snakker særlig om. Details. Og fordi jeg så gjerne vil dele mine glade dager på Narvesen med alle dere der hjemme, story of my life the day:

Skrapelodd-kongen kommer. Klokken er rundt 16.30. Kjøper rundt 4-5 lodd, rolig start. Pluss en kaffe, såklart. Tar en slurk, slik at halvparten av melkeskummet henger seg igjen i barten. Går bort til tippedisken og setter i fra seg posen sin/livet sitt. Ready, set, go! Begynner å skrape. Skraper en stund. Vinner ingenting. Kjøper nye lodd. Rundt 10 stk denne gangen. Skraper litt mer. Ferdig med kaffen, kjøper en cola. Mer skraping. Vi prater litt. Forteller meg fordeler / ulemper med det lange sjegget sitt. Forteller meg hvor lenge han har spart det. Barbereren hans er syk, nemlig. Selvfølgelig! Forteller videre at han skal ta det i morgen. Det har visst begynt å klø. Var en annen frisør som sa han kunne gjøre det. Han skal dit kl.16.00. Jeg må jobbe litt igjen, han fortsetter å skrape. Kjøper 10 nye lodd igjen. Ny kaffe. Nytt skum i barten. Ny cola. Nye lodd. And this goes on and on and on and on.... Klokka nærmer seg 22.00. Han har kjøpt alle loddene vi har, det samme gjorde han i går også. Han spør hva klokka er. 22 sier jeg. Okei. "Nå er jeg trøtt. Hade". 

Ahh, gleder meg til i morgen!! ...  liv ass.

I want to write something that means something to someone. You know, I want to write about blind faith or a fading summer, or just a moment of clarity. It's like, when you go and see a really great band live for the first time and, you know, nobody's saying it, but everybody's thinking it, that we have something to believe in again.

I want to write that feeling, but I can't. And if I can't be great at it, then I don't want to ruin it. It's too important to me.

Vanligvis møter man ikke på verdensmestere når man er ute og løper bort sommerens alt for mange is og søte fristelser. Vanligvis. Men når man bor på blommenhåålm, derimot. DA kan man ikke ta slike ting for gitt lenger. For nå skal dere høre: Var jo, som sagt, ute å jogga her om dagen (i går). Har jo atter en gang planer og håp og drømmer om å få lagt inn en fast joggetur hver dag, slik at jeg ser bra ut til jeg skal plaske rundt på stranda (?ble litt feil, men gjennomsnitlig smarte folk skjønner hva jeg mener) i Australia med alle de heite surfeguttene. NEIDA, tulla Deniz <3 ingen som kan måle seg med deg uansett!:) Sannheten er vel bare at det er mitt evige jaktinnstinkt på å komme i form til nok en "bikinisesong", et mål jeg enda har til gode å klare, som melder seg atter en gang. Sannsynligvis fordi den bikinisesongen jeg stresser foran nå, skal vare i ETT ÅR. Herreguud, det var en helt fantastisk setning å skrive! Nesten så jeg vurderer å skrive den en gang til.. Men, skal spare dere. Skjønner jo at mange blir fristet når jeg sier jeg skal ha sol og sommer i ETT ÅR liksom. Vil jo ikke gni det inn, siden ETT ÅR er jo ganske lang tid, og da er det lett å bli sjalu. hehehl


Nå har jeg i midlertidig stappet i meg en hel skål med chips for meg selv (eller pommes frittes, som de så pent kaller det her i hovedstaden. Alle bare ser rart på meg når jeg sier chips, de tror jeg snakker om potetgull liksom. idiots) Ellers i dag har jeg grått en tåre inni meg på vegne av alle disse stakkars menneskene som faktisk ikke har noe annet å gjøre enn å henge på Narvesen hele dagen og kjøpe skrapelodd for tusenvis av kroner. Er overraskende/ deprimerende mange. 

PS! verdensmesteren jeg møtte var forresten denne barske karen:



 sjakk matt! heh

Den ene tingen jeg virkelig elsker ved å ha blogg, er at ved kun noen få tastetrykk kan den ta meg et år eller to tilbake i tid. Alle minnene og følelsene jeg hadde da jeg skrev akkurat det innlegget, kommer strømmende tilbake med en gang, som om jeg var der og satt og skrev det i denne stund. Tankene flyter plutselig tilbake til den julidagen for to år siden, da jeg var i Tyrkia med verdens beste søskenbarn Karethe, og vi hadde tidenes mest desperate kamp for å bli brune. Og den augustdagen samme året, da jeg og Siri satt hjemme hos meg og gleda oss til å avslutte en herlig sommer med en tur til Oslo. Vi skulle shoppe og kose oss, og jeg skulle treffe igjen min lille store sommerflørt fra Norway Cup det året jeg var 13, som også var det året jeg sist hadde sett ham. Lite visste jeg da om at min første kjærlighet skulle vise seg å bli min største kjærlighet. Eller den septemberkvelden jeg ringte Siri, svevende av lykke, for å fortelle at han hadde kyssa meg for første gang! Et kyss som var starten på de hittil to beste årene i mitt liv.

Det er så rart å tenke tilbake på, hvor fort ting kan forandre seg og du ender opp på helt andre plasser og gjør helt andre ting en du hadde tenkt deg. Hadde aldri sett for meg for to år siden at jeg kom til å flytte til Oslo, helt alene. Hadde helt sikkert hatt lyst til det, men aldri trodd jeg faktisk skulle gjøre det. Hadde i hvertfall aldri trodd at jeg noen gang skulle komme meg til Australia, som har vært drømmen min lenge. Klarer enda ikke helt å tro på det, selv om det faktisk skjer. Om mindre enn fire måneder drar jeg down under for å bo med kengeruer, Deniz og stekende sol i nesten ett år!! Herregud, jeg elsker livet mitt akkurat nå!



Så til alle dere hjemme som venter på en oppdatering (edit: de som fortsatt iherdig klikker seg inn her every once in a while), så har jeg det kjempebra! Kjenner savnet etter alle mine kjære der hjemme vokser seg litt større for hver dag, men utenom det: kjempebra! Skal prøve å bli flinkere til å skrive her, slik at dere kan følge med litt på mitt "spennende" liv her på østlandet med jobb og ingen venner. heh. Neida, men kom å besøk meg masse sånn at jeg ikke blir så loner som jeg frykter, da:) plis.

Nå starter eventyret mitt. Jeg er straks ferdig med 13 års skolegang. Jeg har fått hybel i Oslo. Jeg har fått jobb. Jeg får endelig se kjæresten min så mye jeg vil etter snart 2 år med buss, fly, tog og uendelige dager fra hverandre. Om fire måneder reiser jeg og verdens fineste til Australia. Det er nesten vanskelig å tro på at det er sant. Har aldri vært så lykkelig i hele mitt liv! 











This is the best feeling!



Har trent i dag. Jogga. Ser ca sånn ut når jeg løper:

så er egentlig ganske søt.

Men ikke etterpå da. Ble litt svett.

Nok et fantastisk innlegg! Skjønner fortsatt ikke hvorfor jeg ikke er superkjent toppblogger og får sko og tannbleking og invites til kjendiz-fezter kastet etter meg. 

Jeg er faktisk bare 19 dager og 3 eksamener unna frihet! Om 19 dager er jeg voksen! Herregud. Også flytter jeg til Oslo og blir venneløs. Også må jeg begynne å vaske klærne mine selv. Og kjøpe mat. Og.. neida, kødda, kommer jo ikke til å ha råd til mat. Klarer meg lenge på knekkebrød og vann. .. Tenk at det her faktisk skjer. Syns det er litt skummelt, jeg. At jeg faktisk flytter liksom. Har jo gått å gleda meg lenge, men trodde jo aldri at dagen faktisk skulle komme. Sånn, på ordentlig. Hybel er i boks, nå mangler bare jobb! Noen som vil ha meg? Vær så snill? Helst en plass der det bare er folk på samme alder som meg, sånn at jeg kan stalke de og late som de er vennene mine. Ser nemlig for meg framtiden min alene på hybel'n med Ben & Jerry. Men er jo gode venner fra før vi da, egentlig. 



Tenk at jeg sitter å skriver her nå, istede for å trene som jeg skulle gjort. Spiste oreo-kake i går vettu. Var på bursdag. Skulle ikke bli full da, siden er så fattig, så tok bare med meg to ruusbruus og en skvett whisky, som smakte dritt. Men så tok jeg bare vinflaska til Tine og ble full likavel. Også ble jeg henta av mamma klokka 23.30. heh, story of my life. Og nå tror jeg at jeg begynner å få øyekatar (ANNIKEN!), så blir vel halvveis blind til jeg skal opp i eksamen i gym. Greatness. Jaja, problems later, nå er det jobb. Grill og wienerpølse til bare 19kr nå da, LØP OG KJØP! 

Lykke er et generellt begrep. Betydningen av lykke varierer like mye som det finnes mennesker på jorda. For meg er lykke å gå turer blandt fargelagte blader som skinner i høstsola. Drikke den første koppen med kakao etter at sommeren er over, og kulda kommer krypende. Møte igjen skolekamerater man ellers ikke ser før etter sommerferien.  

Lengselen etter den første snøen, og gleden når den kommer. Den barnslige lysten til å løpe ut å fange snøfnugg med tunga, bygge snømann og ake på akebrett. Ligge på et saueskinn foran peisen og lese et blad. Sitte inntullet i et pledd og lese en spennende bok. Julegaveshopping. Følelsen jeg får når jeg går ned i stua på julaften, og juletreet står der pyntet med lys og kuler i alle regnbuens farger. Lukten av grantre. Spenningen og forventningene som ligger i lufta hele dagen. Gaveåpningen på kvelden med hele familien. 1.juledagsselskapet til mormor og morfar. Kilingen i magen på nyttårsaften når klokka slår tolv og alle klemmer og kysser hverandre. Bursdagen min. Valentines day. 

Lykke er når du ser den første hestehoven etter en lang vinter. Når snøen begynner å smelte, og trærne får blader igjen. 17.mai og alle korpsene. Når gradestokken går oppover igjen. Følelsen av å gå barbeint i gresset om sommeren. Ha på tynne klær. Ligge i sola og slappe av. Spise is og grille. Sene kvelder ute med verdens beste venner. Gå på kino. Joggeturer i skogen omringet av fuglekvitter og solskinn. Eviglange kvelder på byen med venninner. Filmkvelder og sladder. Å ha så latterkrampe at det er umulig å stoppe. Gå i det varme sommerregnet og høre på musikk.

Alle disse øyeblikkene tilsammen samtidig er den lykken jeg føler når jeg er med deg. Når du sier at du elsker meg. For alltid.